Forleden dag fekk eg svar på søknaden min om foreldrepengar.
Tru det eller ei, men NAV har faktisk klart å gjere det (nesten) riktig. Dei har rett oppstartdato, ingen kommentarar til at arbeidsgivar ettersendte inntektsopplysningar (eg antar dette kan tyde på at eg har ein kompetent arbeidsgivar som klarer ettersende det dei seier dei skal ettersende) og dei har klart utsette permisjonen min med litt meir enn 5 veker ferie, slik eg optimistisk førte opp etter ei litt kryptisk formulering om at man automatisk kunne søke om utsetjing av permisjonen ved å føre opp ferie i feltet (som var litt i strid med formuleringa i ymse rettleiingar om at permisjonen kun kan utsetjast med lovbestemt ferie, dvs 4 veker og 1 dag).
Dei klarte også å ikkje referere til at far skal ha "mors del av permisjonen", korkje i mitt vedtak eller i informasjonsbrevet til far - det står pent og pynteleg "fellesdelen" og liknande. Absolutt eit framsteg, sjølv om eg avventer med jubelen til Mannen har fått sitt vedtak.
Det dei naturlegvis ikkje har klart er å innvilge meg foreldrepengar for den perioden eg ba om det, dvs fram til slutten av november (eller ut året med ferie-forlenginga). Resten skal jo Mannen ha, så det prøvde eg meg på å forklare at eg ikkje skulle ha. Det ignorerte dei, dog var ikkje dette så veldig overraskande - det er sånn regelverket deira er, og det er nok barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som er rette instans for å endre på dette.
Det betyr ikkje at eg synes det er greitt, derimot så betyr det at det nok kjem eit innlegg frå meg snart om kordan mor ikkje treng ta standpunkt til permisjonslengde i det heile teke og kordan dette kan påvirke uttaket og fordelinga av permisjonen.
Viser innlegg med etiketten foreldrepengar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten foreldrepengar. Vis alle innlegg
2012-06-15
2012-05-15
NAV, annet bind, første akt.
Eg skal fylle ut søknad om foreldrepengar (NAV 14-05.09). Det er eit nytt og fancy skjema sidan sist eg fylte det ut (i 2010), denne gong organisert som flytskjema. Rett nok er det neppe designa av nokon som aspirerer for ein siv.ing.-grad i datateknikk, men vi kan late som det er ein viss flyt i det.
Så eg fyller ut namn&nummer på meg og far, og starter på sjølve skjemaet. Flyten 1-2-3-4-7-8-9-12-13 går fint og nokonlunde utraumatisk.
I punkt 14 fyller eg ut når permisjonen startar (i mitt tilfelle 3 veker før termin).
Så blir eg forvirra. Midt i datoen for permisjonsstart står det ei pil om at eg skal gå til 19. Samtidig byrjer spørsmåla frå 15 til 18 å bli meir fedre-sentrerte, så eg føler ikkje at det er "mine" spørsmål. Rask skumlesing viser dog at eg må legge fram dokumentasjon på at eg skal tilbake i jobb etter permisjonen min, eller som arbeidsgiver sa forrige gong då dei måtte stadfeste at eg skulle jobbe: "Du følger arbeidskontrakten din. Dette er jo idiotisk."
Så eg går til punkt 19, der det er plass for inntektsopplysningar, i punkt 20 kan eg skrive inn ferie.
Men det er ingen plass der for å skrive inn lengda på mors permisjon. Dei antar tydelegvis framleis at mor skal ha mors del pluss heile fellesdelen av permisjonen. Eg bør vel rekvirere døgnmåling av blodtrykket mitt til den dagen eg får svar frå NAV, sannsynlegvis med beskjed om at når far tar av mors permisjon så må mor hugse å levere dokumentasjon....
("Mødrekvoten" er p.t. på 3 veker før og 6 veker etter fødselen (med visse modifikasjonar for prosjekttapere som ikkje klarer halde deadline), men det er visst fleirtal for å utvide den til 12 veker slik at den blir like lang som fedrekvoten. Eg håper dog det ikkje skjer før Toern blir født. Ikkje fordi eg er mot endringa, for den synes eg er heilt grei, men fordi alle endringar i foreldrepengar pleier trå i kraft 1. juli og då hadde eg ikkje tenkt vere gravid...) (Men eg trur ikkje mødrekvoten blir utvida før i 2013, det er litt vel seint å endre det no (dvs før Stortinget tar ferie i midten av juni). På den annen side, vi snakkar om NAV.)
Eg føler på meg at NAV og eg også denne gong kan ha eit hjarteleg godt forhald.
Så eg fyller ut namn&nummer på meg og far, og starter på sjølve skjemaet. Flyten 1-2-3-4-7-8-9-12-13 går fint og nokonlunde utraumatisk.
I punkt 14 fyller eg ut når permisjonen startar (i mitt tilfelle 3 veker før termin).
Så blir eg forvirra. Midt i datoen for permisjonsstart står det ei pil om at eg skal gå til 19. Samtidig byrjer spørsmåla frå 15 til 18 å bli meir fedre-sentrerte, så eg føler ikkje at det er "mine" spørsmål. Rask skumlesing viser dog at eg må legge fram dokumentasjon på at eg skal tilbake i jobb etter permisjonen min, eller som arbeidsgiver sa forrige gong då dei måtte stadfeste at eg skulle jobbe: "Du følger arbeidskontrakten din. Dette er jo idiotisk."
Så eg går til punkt 19, der det er plass for inntektsopplysningar, i punkt 20 kan eg skrive inn ferie.
Men det er ingen plass der for å skrive inn lengda på mors permisjon. Dei antar tydelegvis framleis at mor skal ha mors del pluss heile fellesdelen av permisjonen. Eg bør vel rekvirere døgnmåling av blodtrykket mitt til den dagen eg får svar frå NAV, sannsynlegvis med beskjed om at når far tar av mors permisjon så må mor hugse å levere dokumentasjon....
("Mødrekvoten" er p.t. på 3 veker før og 6 veker etter fødselen (med visse modifikasjonar for prosjekttapere som ikkje klarer halde deadline), men det er visst fleirtal for å utvide den til 12 veker slik at den blir like lang som fedrekvoten. Eg håper dog det ikkje skjer før Toern blir født. Ikkje fordi eg er mot endringa, for den synes eg er heilt grei, men fordi alle endringar i foreldrepengar pleier trå i kraft 1. juli og då hadde eg ikkje tenkt vere gravid...) (Men eg trur ikkje mødrekvoten blir utvida før i 2013, det er litt vel seint å endre det no (dvs før Stortinget tar ferie i midten av juni). På den annen side, vi snakkar om NAV.)
Eg føler på meg at NAV og eg også denne gong kan ha eit hjarteleg godt forhald.
2011-12-12
Min siste time
I dag brukte eg min siste time med fleksibelt uttak av foreldrepermisjon.
I samband med det vil eg gjerne rette ein takk til arbeidsgivaren min for aksept for mykje fleksibilitet, ikkje minst til personalavdelinga som minst seks gonger har hjulpe meg med endring av søknadsskjema med tilhøyrande vedlegg og stadfestingar.
Eg vil òg takke NAV for mange rundar med korrespondanse og mange hyggelege telefonsamtaler. (I motsetnad til mange andre har eg faktisk ikkje noko personleg å klage på. Eg (dvs jobben) har (etter det eg kjenner til) fått det rette beløpet frå dei, og utover nokre rundar med uklarheitar og dårleg ordbruk har dei trass alt klart å behandle søknadene mine korrekt.
No avslutter vi denne runden med samarbeid, og eg gjer meg klar til om nokre månader å starte ein ny runde med nye søknadsskjema, nye reglar og nye veker med permisjon.
Eg mistenkjer at denne bloggen ikkje forblir heilt daud det neste halvåret (eller året) heller.
I samband med det vil eg gjerne rette ein takk til arbeidsgivaren min for aksept for mykje fleksibilitet, ikkje minst til personalavdelinga som minst seks gonger har hjulpe meg med endring av søknadsskjema med tilhøyrande vedlegg og stadfestingar.
Eg vil òg takke NAV for mange rundar med korrespondanse og mange hyggelege telefonsamtaler. (I motsetnad til mange andre har eg faktisk ikkje noko personleg å klage på. Eg (dvs jobben) har (etter det eg kjenner til) fått det rette beløpet frå dei, og utover nokre rundar med uklarheitar og dårleg ordbruk har dei trass alt klart å behandle søknadene mine korrekt.
No avslutter vi denne runden med samarbeid, og eg gjer meg klar til om nokre månader å starte ein ny runde med nye søknadsskjema, nye reglar og nye veker med permisjon.
Eg mistenkjer at denne bloggen ikkje forblir heilt daud det neste halvåret (eller året) heller.
2010-11-26
Likelønnsmeldinga
På sin siste arbeidsdag før han går ut i foreldrepermisjon la Audun Lysbakken fram Likelønnsmeldinga. Der går han inn for ei tredeling av foreldrepermisjonen, med like lang periode reservert for mor og far og ein periode til fri fordeling som i dag.
Trass i at dette ytterlegare innskrenker familiens sjølvråderett er dette ei endring eg ynskjer velkomen. Det sikrer både mødre og fedre minst tre månader heime med barnet sitt, og ikkje minst markerer det at det er både ei fedrekvote og ei mødrekvote, i tillegg til ein fellesdel - det er ikkje fedrekvote og så resten til mor.
I tillegg går Regjeringa inn for ein time lønna ammefri inntil barnet er 1 år - diverre betalt av arbeidsgivar. Det er eit steg framover i forhald til i dag, der dette er regulert av tariffavtalar og ikkje er allmengyldig, men eg er redd for at det at arbeidsgivar skal betale vil føre til at mange blir pressa til å la vere å bruke ammefritida si. Samstundes ser eg òg dei byråkratiske problema med å la NAV refundere desse utgiftene - det dreier seg ikkje om ein veldig lang periode, den gjeld absolutt ikkje alle og det vil veldig ofte vere stor skilnad i kor mykje ammefri mor faktisk tek i den første og den siste av dei 4 månadene det i dei fleste tilfella vil vere snakk om. Eg ser med gru for meg skjemaet for å søke refusjon av desse utgiftene...
Eit ubetinga riktig forslag i meldinga er at det skal vurderast om fedre som har opptent rett til foreldrepengar skal få fedrekvote sjølv om mor ikkje har rett på foreldrepengar. Eg meiner dette er eit mykje viktigare tiltak enn utvida fedrekvote, sidan det sikrer alle barn rett til tid heime med far. Eg er spent på kva som kjem ut av denne vurderinga, om det faktisk blir noko konkret eller om det blir med praten. Regjeringa ser ut til å vil gjere mange vurderingar av kva grupper fedre som skal ha rett til dette, det ser ut som det er primært fedre der mødrene ikkje aktivt har vald å vere heime som skal prioriterast. Det er skuffande. Er det mindre viktig for eit barn å ha sin (arbeidande) far heime fordi mor ikkje har lyst til å gå ut i jobb?
Trass i at dette ytterlegare innskrenker familiens sjølvråderett er dette ei endring eg ynskjer velkomen. Det sikrer både mødre og fedre minst tre månader heime med barnet sitt, og ikkje minst markerer det at det er både ei fedrekvote og ei mødrekvote, i tillegg til ein fellesdel - det er ikkje fedrekvote og så resten til mor.
I tillegg går Regjeringa inn for ein time lønna ammefri inntil barnet er 1 år - diverre betalt av arbeidsgivar. Det er eit steg framover i forhald til i dag, der dette er regulert av tariffavtalar og ikkje er allmengyldig, men eg er redd for at det at arbeidsgivar skal betale vil føre til at mange blir pressa til å la vere å bruke ammefritida si. Samstundes ser eg òg dei byråkratiske problema med å la NAV refundere desse utgiftene - det dreier seg ikkje om ein veldig lang periode, den gjeld absolutt ikkje alle og det vil veldig ofte vere stor skilnad i kor mykje ammefri mor faktisk tek i den første og den siste av dei 4 månadene det i dei fleste tilfella vil vere snakk om. Eg ser med gru for meg skjemaet for å søke refusjon av desse utgiftene...
Eit ubetinga riktig forslag i meldinga er at det skal vurderast om fedre som har opptent rett til foreldrepengar skal få fedrekvote sjølv om mor ikkje har rett på foreldrepengar. Eg meiner dette er eit mykje viktigare tiltak enn utvida fedrekvote, sidan det sikrer alle barn rett til tid heime med far. Eg er spent på kva som kjem ut av denne vurderinga, om det faktisk blir noko konkret eller om det blir med praten. Regjeringa ser ut til å vil gjere mange vurderingar av kva grupper fedre som skal ha rett til dette, det ser ut som det er primært fedre der mødrene ikkje aktivt har vald å vere heime som skal prioriterast. Det er skuffande. Er det mindre viktig for eit barn å ha sin (arbeidande) far heime fordi mor ikkje har lyst til å gå ut i jobb?
2010-03-16
LDO liker ikkje NAV si formulering om "mors periode", dei heller.
I slutten av februar (eller eigentleg i starten av mars, vart det visst - sidan eg og skrivaren ikkje var heilt gode vener) sendte eg omtrent dette brevet til NAV. Noko tilbakemelding frå NAV har eg enno ikkje fått, men eg sendte kopi av brevet til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og i dag fekk eg tilbakemelding derfrå.
Ombodet har sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet, og er kort og godt ikkje nøgd med NAV si formulering, sidan det er eit politisk mål at foreldrepermisjonen skal fordelast meir mellom mor og far, og finn det "svært uheldig at NAV benytter ordlyden "mors periode" [...] At NAV i sine vedtak benytter formuleringen "mors periode" synes merkelig når det er tale om den perioden som er opp til foreldrene å fordele etter eget ønske".
Vidare ynskjer ombudet tilbakemelding frå NAV på om dette er standardformuleringar, og ber om at dei i såfall blir endra til å bli i tråd med dei politiske føringane som er gitt. Viss det derimot ikkje er standardformuleringar som er nytta, vil dei ha ein gjennomgang av rutinene for å unngå at denne typen formuleringar vert nytta.
Ombodet vil dessutan ha tilbakemelding frå NAV innan 2. april, eg kjem naturlegvis til å følge med på tilsvaret og poste det òg her. Eg gjer dog merksam på at det kan bli noko forseinking frå mi side sidan rykta vil ha det til at eg sannsynlegvis er noko oppteke med andre ting innan då (gudane skal vite at eg håper rykta er sanne, eg kjeder meg!), men det går jo an å følge med i LDOs postjournal (arkivID 10/408) - gi meg gjerne eit hint om nokon oppdagar svaret frå Arbeids- og velferdsdirektoratet før meg.
Ein annan potensielt interessant sak frå LDO til NAV er om at mor ikkje kan ta ut ferie medan far tek ut foreldrepengar (10/393).
Ombodet har sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet, og er kort og godt ikkje nøgd med NAV si formulering, sidan det er eit politisk mål at foreldrepermisjonen skal fordelast meir mellom mor og far, og finn det "svært uheldig at NAV benytter ordlyden "mors periode" [...] At NAV i sine vedtak benytter formuleringen "mors periode" synes merkelig når det er tale om den perioden som er opp til foreldrene å fordele etter eget ønske".
Vidare ynskjer ombudet tilbakemelding frå NAV på om dette er standardformuleringar, og ber om at dei i såfall blir endra til å bli i tråd med dei politiske føringane som er gitt. Viss det derimot ikkje er standardformuleringar som er nytta, vil dei ha ein gjennomgang av rutinene for å unngå at denne typen formuleringar vert nytta.
Ombodet vil dessutan ha tilbakemelding frå NAV innan 2. april, eg kjem naturlegvis til å følge med på tilsvaret og poste det òg her. Eg gjer dog merksam på at det kan bli noko forseinking frå mi side sidan rykta vil ha det til at eg sannsynlegvis er noko oppteke med andre ting innan då (gudane skal vite at eg håper rykta er sanne, eg kjeder meg!), men det går jo an å følge med i LDOs postjournal (arkivID 10/408) - gi meg gjerne eit hint om nokon oppdagar svaret frå Arbeids- og velferdsdirektoratet før meg.
Ein annan potensielt interessant sak frå LDO til NAV er om at mor ikkje kan ta ut ferie medan far tek ut foreldrepengar (10/393).
2010-02-25
Nei, NAV, far tar ikkje av mors permisjon.
Kjære NAV Midtbyen.
Takk for hyggeleg brev med vedtak om foreldrepengar ved fødsel som eg mottok i dag. Vi har ei felles forståing av lengda på permisjonen og foreldrepenge-utbetalinga (sjølv om de har fjerna alle ferieperiodane eg sirleg hadde tilpassa for å få best mogleg utnytting i forhald til høgtidsdagar og liknande og berre lagt til ein passus om at ferieperiodar vil forskyve maksdato tilsvarande).
Imidlertid er ordlyden i 4. avsnitt feil i forhald til våre permisjonsynskjer. Her står det "Når far tar over mors periode 191110-231210 og 010111-030311, må mor dokumentere arbeid."
Mors periode med foreldrepengar går frå 190210 til 290710 [inkludert 7 veker ferie]. Deretter skal mor og far dele 50/50 ein periode, før far skal ha permisjon i 28 veker. Av alle desse vekene er 3 veker før termin og 6 veker etter fødselen forbeholdt mor, 10 veker er forbeholdt far (fedrekvote) og resten er fellesdelen som foreldra kan dele etter eige ynskje. Eg forstår difor ikkje kvifor de meiner "mors periode" framleis pågår hausten og vinteren 2010/2011, all den tid dette (på same måte som mors periode 240410-290710) er tatt frå fellesdelen av foreldrepengeperioden.
På NAVs websider framgår det at "Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten/pappapermisjon). [...] Resten av stønadsukene er felles for begge foreldrene." Det blir difor feil å seie at far tar av mors periode med permisjon. Både mor og far tek den delen av permisjonen dei må ha i fylgje lovverket (for ikkje å miste permisjonstid), samt ein del av fellesdelen kvar.
Eg er klar over at regelverket dykkar seier at mor må dokumentere arbeid/utdanning under fars uttak av permisjon frå fellesdelen, og det vil sjølvsagt bli gjort (sjølv om eg finn det merkeleg at ikkje tilsvarande krav gjeld for fars aktivitet når mor tar permisjon frå fellesdelen). Eg går tilbake til jobben min etter den perioden eg har søkt permisjon frå der, slik det er naturleg å gjere når ein har avtalt noko med arbeidsgivar.
Eg klager med dette på tilsendt vedtak, og ber om å få tilsendt eit nytt med ein ordlyd som er i tråd med gjeldande regelverk.
Med venleg helsing
ein litt småirritert snart-mamma
Takk for hyggeleg brev med vedtak om foreldrepengar ved fødsel som eg mottok i dag. Vi har ei felles forståing av lengda på permisjonen og foreldrepenge-utbetalinga (sjølv om de har fjerna alle ferieperiodane eg sirleg hadde tilpassa for å få best mogleg utnytting i forhald til høgtidsdagar og liknande og berre lagt til ein passus om at ferieperiodar vil forskyve maksdato tilsvarande).
Imidlertid er ordlyden i 4. avsnitt feil i forhald til våre permisjonsynskjer. Her står det "Når far tar over mors periode 191110-231210 og 010111-030311, må mor dokumentere arbeid."
Mors periode med foreldrepengar går frå 190210 til 290710 [inkludert 7 veker ferie]. Deretter skal mor og far dele 50/50 ein periode, før far skal ha permisjon i 28 veker. Av alle desse vekene er 3 veker før termin og 6 veker etter fødselen forbeholdt mor, 10 veker er forbeholdt far (fedrekvote) og resten er fellesdelen som foreldra kan dele etter eige ynskje. Eg forstår difor ikkje kvifor de meiner "mors periode" framleis pågår hausten og vinteren 2010/2011, all den tid dette (på same måte som mors periode 240410-290710) er tatt frå fellesdelen av foreldrepengeperioden.
På NAVs websider framgår det at "Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten/pappapermisjon). [...] Resten av stønadsukene er felles for begge foreldrene." Det blir difor feil å seie at far tar av mors periode med permisjon. Både mor og far tek den delen av permisjonen dei må ha i fylgje lovverket (for ikkje å miste permisjonstid), samt ein del av fellesdelen kvar.
Eg er klar over at regelverket dykkar seier at mor må dokumentere arbeid/utdanning under fars uttak av permisjon frå fellesdelen, og det vil sjølvsagt bli gjort (sjølv om eg finn det merkeleg at ikkje tilsvarande krav gjeld for fars aktivitet når mor tar permisjon frå fellesdelen). Eg går tilbake til jobben min etter den perioden eg har søkt permisjon frå der, slik det er naturleg å gjere når ein har avtalt noko med arbeidsgivar.
Eg klager med dette på tilsendt vedtak, og ber om å få tilsendt eit nytt med ein ordlyd som er i tråd med gjeldande regelverk.
Med venleg helsing
ein litt småirritert snart-mamma
2010-02-03
(Eks-)studentar får barn
I desse dagar er det kanskje ein del studentar som oppdagar at dei skal ha barn - med fødsel etter at studietida er over, og således etter at dei kunne fått foreldrestipend frå Lånekassa. (Lånekassa har etter mi meining websider som går NAV ein høg gong i lesbarheit og informasjonskvalitet....)
Kravet til foreldrestipend er at du har hatt rett til stipend eller lån frå Lånekassa dei siste seks månadene før fødselen/adopsjonen, og dei tel med sumaren i denne seks-månadersperioden dersom du var i utdanning på våren dersom du held fram med utdanning på hausten. Det vil seie at du må ha søkt om studieplass som du så kan søke permisjon frå. Det er kun ein av foreldra som kan få foreldrestipend til eikvar tid, og akkurat som for foreldrepengar frå NAV så er 3+6 veker reservert mor. Resten kan delast som ein vil, men det gis ikkje foreldrestipend medan den andre foreldren mottar foreldrepengar frå NAV - dette blir altså dei same reglane som viss far tar meir permisjon enn fedrekvota, då må mor ut i jobb/utdanning. Samstundes får ein både foreldrestipend og foreldrepengar viss ein har rett på begge delar.
Kva så viss du er ferdig som student i vår, og har termin utpå hausten ein gong?
NAV krev av du har jobba 6 av 10 månader før stønadsperioden din tar til (mi utheving). Mors stønadsperiode startar 3 veker før termin, så ho har ikkje mykje fleksibilitet å gå på der. Fars periode startar derimot den første dagen han tar permisjon (fedrekvote eller av fellesdelen). Byrjer han å jobbe 1. juni, har han altså rett på foreldrepengar frå 1. desember. Avvikling av lovbestemt ferie inngår i opptjeningstida, og arbeidstakar har krav på ferie-fri sjølv om han ikkje har tjent opp feriepengar for perioden. Det kan difor vere lurt å sørge for å starte i jobben før ein tar ut ferie, i staden for å ta ferien i perioden etter eksamen og før arbeidskontrakten startar. (I praksis avtaler ein då at ein startar arbeidet med ferieavvikling...)
NAV har lagd ei eiga side med informasjon om rettar ved fødsel og adopsjon retta mot far. Denne inneheld mykje nyttig, for all del. Likevel er det eit paradoks at rundskriva dei har lenka til under "Regelverk" stort sett gir minst like god, og i mange tilfelle mykje betre og klarare informasjon. Mange gode eksempel, og språket i regelverket som sådan er heller ikkje heilt utilgjengeleg.
(Dei som les om gradert uttak vil samstundes få ei enkel innføring i løysing av likningar med ein ukjend. NAVs avrundingsreglar for desimaltal bør ikkje nyttast på eksamen i andre fag enn trygderett.)
Kravet til foreldrestipend er at du har hatt rett til stipend eller lån frå Lånekassa dei siste seks månadene før fødselen/adopsjonen, og dei tel med sumaren i denne seks-månadersperioden dersom du var i utdanning på våren dersom du held fram med utdanning på hausten. Det vil seie at du må ha søkt om studieplass som du så kan søke permisjon frå. Det er kun ein av foreldra som kan få foreldrestipend til eikvar tid, og akkurat som for foreldrepengar frå NAV så er 3+6 veker reservert mor. Resten kan delast som ein vil, men det gis ikkje foreldrestipend medan den andre foreldren mottar foreldrepengar frå NAV - dette blir altså dei same reglane som viss far tar meir permisjon enn fedrekvota, då må mor ut i jobb/utdanning. Samstundes får ein både foreldrestipend og foreldrepengar viss ein har rett på begge delar.
Kva så viss du er ferdig som student i vår, og har termin utpå hausten ein gong?
NAV krev av du har jobba 6 av 10 månader før stønadsperioden din tar til (mi utheving). Mors stønadsperiode startar 3 veker før termin, så ho har ikkje mykje fleksibilitet å gå på der. Fars periode startar derimot den første dagen han tar permisjon (fedrekvote eller av fellesdelen). Byrjer han å jobbe 1. juni, har han altså rett på foreldrepengar frå 1. desember. Avvikling av lovbestemt ferie inngår i opptjeningstida, og arbeidstakar har krav på ferie-fri sjølv om han ikkje har tjent opp feriepengar for perioden. Det kan difor vere lurt å sørge for å starte i jobben før ein tar ut ferie, i staden for å ta ferien i perioden etter eksamen og før arbeidskontrakten startar. (I praksis avtaler ein då at ein startar arbeidet med ferieavvikling...)
NAV har lagd ei eiga side med informasjon om rettar ved fødsel og adopsjon retta mot far. Denne inneheld mykje nyttig, for all del. Likevel er det eit paradoks at rundskriva dei har lenka til under "Regelverk" stort sett gir minst like god, og i mange tilfelle mykje betre og klarare informasjon. Mange gode eksempel, og språket i regelverket som sådan er heller ikkje heilt utilgjengeleg.
(Dei som les om gradert uttak vil samstundes få ei enkel innføring i løysing av likningar med ein ukjend. NAVs avrundingsreglar for desimaltal bør ikkje nyttast på eksamen i andre fag enn trygderett.)
2010-01-24
Staten gir og staten tar
Noreg er eit rikt land, med mange støytteordningar til folk som av ein eller annan grunn har behov for det. Er du arbeidsledig, får du arbeidsløysetrygd. Får du barn, får du foreldrepengar, deretter barnetrygd og eventuelt kontantstøytte. Er du over 67 år, får du alderspensjon. Er du sjuk, får du sjukepengar. Er du ute av stand til å jobbe pga varig uførheit, får du uføretrygd. Og har du ikkje rett på noko av dette, får du sosialstønad til livsopphald.
(Eg er fullstendig klar over at desse støytteordningane dessverre ikkje hjelper alle som treng det, og at alle ikkje får det dei treng eller har krav på. Det er ikkje poenget med dette innlegget, så det er ikkje nødvendig å kommentere akkurat det.)
Felles for desse støytteordningane er at det i dei aller fleste tilfella vert stilt krav til den som mottar dei, også om det er ytingar ein har opptent retten til gjennom mange års arbeid. For å få motta arbeidsledigheitstrygd, må du søke arbeid. Får du pensjon, er det begrensa kor mykje du kan jobbe i tillegg. Viss du får sjukepengar, kan du ikkje samstundes gå på jobb. Om du over tid er i stand til å jobbe, har du ikkje lenger krav på uføretrygd. Har du anna inntekt, får du ikkje sosialstønad.
Dette er det få som protesterer på, sjølv om det gjerne diskuterast detaljar rundt kor mykje ein skal ha lov å prøve seg i jobb utan å miste ei trygdeyting, eller om alderspensjonistar bør ha andre grenser enn det dei føler sjølv for når dei får lov å jobbe, eller om utbetaling av sjukepengar burde avgrensast.
Det er eitt unntak frå denne ikkje-diskusjonen, og det er foreldrepengane og foreldrepermisjonen. Denne gis fullt ut til alle nybakte foreldre viss mor har jobba fulltid 6 av dei siste 10 månadene (unntak finst her også, men det var heller ikkje eit poeng med dette innlegget). I motsetnad til dei fleste andre typer stønad er dette ei yting foreldra har rett på i eit visst tal veker. Etter dette er det stopp, men perioden kan forlengast ved å ta den på deltid - så lenge totalsummen blir 46 eller 56 heile veker. Dette er ganske unikt for ordningane frå NAV, dei fleste andre ytingar er basert på at du skal få dei så lenge du treng dei, ikkje som eit fast beløp (som det i realiteten blir her).
Men her er det altså snakk om ei ganske stor yting som Staten gir til alle nybakte foreldre, og det diskuterast om korvidt det å reservere 10 av vekene ein får betalt for til far er å gripe inn i familiens rett til å bestemme over eigne liv og kva som er best for dei. Ærleg talt, her gir staten masse pengar, og så skal dei ikkje kunne sette eit einaste krav til det?
Eg synes det er heilt greitt at Staten set som krav at mor skal ha nokre av vekene, og far skal ha nokre av vekene. Det er likevel att 27/37 veker som familien kan disponere akkurat som dei vil. I tillegg har foreldra rett på 1 års ulønna permisjon frå jobben i etterkant av den lønna permisjonen viss dei ynskjer det. Her er det ingen krav til kven som skal ta den, familien bestemmer heilt sjølv. Det er jo faktisk heller ingen krav til at ein skal ta fedrekvota, men om far ikkje gjer det så mister familien den. Trist, men sånn er det. (Mors kvote står meir fast, sidan den faktisk er satt ut frå mors medisinske behov, ikkje frå barnets beste.)
Men her må òg staten ta konsekvensen av at dei sett krav, og sørge for at det dei krev faktisk følgjer den dei krev det av. Fars avsette permisjon må heilt og haldent vere fars rettigheit, uansett kor mykje mor har jobba på forhand eller om mor har jobb eller studerer. Fedrekvoten er fars del av permisjonen, og barnet har ikkje mindre godt av at far er heime viss mor av ein eller annan grunn ikkje jobbar.
Då må reglane naturlegvis endrast, slik at fedrekvoten følger fars oppteningsrett. I dag har far sjølvstendig oppteningsrett til foreldrepengar, men for å ta ut fedrekvota (som ikkje stiller krav til mors aktivitet) må mor ha rett på foreldrepengar. Elles får far "berre" rett på den felles foreldrepermisjonen, med krav til at mor jobber eller studerer samstundes.
Retten må gjelde alle fedre etter dei same reglane som gjeld for mors foreldrepengar. Det betyr at dei same trygdeordningane som mor i dag opparbeider seg rett ut frå òg må gjelde far, og far må ha rett på fedrekvote sjølv om mor mottar trygd.
I tillegg må søknadsordninga endrast. Gi far eit eige skjema som skal fyllast ut, og la han sjølv søke om fedrekvoten. I mange tilfelle, t.d. ved ei deling av fellesdelen (anten det er fulltidsuttak eller samtidig uttak på deltid) vil det vere hensiktsmessig at den andres uttak står på same skjema for oversiktens del, men det er far som skal ha fedrekvoten og det er far som må søke om den. Ærleg talt, kor mange andre støytteordningar for myndige personar er basert på andre myndiges søknad?
(Eg ser dog behovet for å koble mors og fars søknad, og her er nok mors personnummer det mest nyttige sidan barnet trass alt er enklast og sikrast knytta til det før det får sitt eige personnummer.)
Eit aber er at det ikkje berre er familiens valfridom vi snakkar om, men barnas beste. Det er eit bra argument at foreldra veit barnas beste meir enn Staten gjer, men om foreldra meiner det er veldig lite bra for barnet at far er heime (eller atdet ikkje er bra mor ikkje er heime) så kan dei jo faktisk velge å ta ulønna permisjon for å vere heime lengre. Fedrekvoten forsvinn ikkje ein gong av den grunn, den kan takast fleksibelt fram til barnet er 3 år (feks. annakvar onsdag i to år.)
(Eg er fullstendig klar over at desse støytteordningane dessverre ikkje hjelper alle som treng det, og at alle ikkje får det dei treng eller har krav på. Det er ikkje poenget med dette innlegget, så det er ikkje nødvendig å kommentere akkurat det.)
Felles for desse støytteordningane er at det i dei aller fleste tilfella vert stilt krav til den som mottar dei, også om det er ytingar ein har opptent retten til gjennom mange års arbeid. For å få motta arbeidsledigheitstrygd, må du søke arbeid. Får du pensjon, er det begrensa kor mykje du kan jobbe i tillegg. Viss du får sjukepengar, kan du ikkje samstundes gå på jobb. Om du over tid er i stand til å jobbe, har du ikkje lenger krav på uføretrygd. Har du anna inntekt, får du ikkje sosialstønad.
Dette er det få som protesterer på, sjølv om det gjerne diskuterast detaljar rundt kor mykje ein skal ha lov å prøve seg i jobb utan å miste ei trygdeyting, eller om alderspensjonistar bør ha andre grenser enn det dei føler sjølv for når dei får lov å jobbe, eller om utbetaling av sjukepengar burde avgrensast.
Det er eitt unntak frå denne ikkje-diskusjonen, og det er foreldrepengane og foreldrepermisjonen. Denne gis fullt ut til alle nybakte foreldre viss mor har jobba fulltid 6 av dei siste 10 månadene (unntak finst her også, men det var heller ikkje eit poeng med dette innlegget). I motsetnad til dei fleste andre typer stønad er dette ei yting foreldra har rett på i eit visst tal veker. Etter dette er det stopp, men perioden kan forlengast ved å ta den på deltid - så lenge totalsummen blir 46 eller 56 heile veker. Dette er ganske unikt for ordningane frå NAV, dei fleste andre ytingar er basert på at du skal få dei så lenge du treng dei, ikkje som eit fast beløp (som det i realiteten blir her).
Men her er det altså snakk om ei ganske stor yting som Staten gir til alle nybakte foreldre, og det diskuterast om korvidt det å reservere 10 av vekene ein får betalt for til far er å gripe inn i familiens rett til å bestemme over eigne liv og kva som er best for dei. Ærleg talt, her gir staten masse pengar, og så skal dei ikkje kunne sette eit einaste krav til det?
Eg synes det er heilt greitt at Staten set som krav at mor skal ha nokre av vekene, og far skal ha nokre av vekene. Det er likevel att 27/37 veker som familien kan disponere akkurat som dei vil. I tillegg har foreldra rett på 1 års ulønna permisjon frå jobben i etterkant av den lønna permisjonen viss dei ynskjer det. Her er det ingen krav til kven som skal ta den, familien bestemmer heilt sjølv. Det er jo faktisk heller ingen krav til at ein skal ta fedrekvota, men om far ikkje gjer det så mister familien den. Trist, men sånn er det. (Mors kvote står meir fast, sidan den faktisk er satt ut frå mors medisinske behov, ikkje frå barnets beste.)
Men her må òg staten ta konsekvensen av at dei sett krav, og sørge for at det dei krev faktisk følgjer den dei krev det av. Fars avsette permisjon må heilt og haldent vere fars rettigheit, uansett kor mykje mor har jobba på forhand eller om mor har jobb eller studerer. Fedrekvoten er fars del av permisjonen, og barnet har ikkje mindre godt av at far er heime viss mor av ein eller annan grunn ikkje jobbar.
Då må reglane naturlegvis endrast, slik at fedrekvoten følger fars oppteningsrett. I dag har far sjølvstendig oppteningsrett til foreldrepengar, men for å ta ut fedrekvota (som ikkje stiller krav til mors aktivitet) må mor ha rett på foreldrepengar. Elles får far "berre" rett på den felles foreldrepermisjonen, med krav til at mor jobber eller studerer samstundes.
Retten må gjelde alle fedre etter dei same reglane som gjeld for mors foreldrepengar. Det betyr at dei same trygdeordningane som mor i dag opparbeider seg rett ut frå òg må gjelde far, og far må ha rett på fedrekvote sjølv om mor mottar trygd.
I tillegg må søknadsordninga endrast. Gi far eit eige skjema som skal fyllast ut, og la han sjølv søke om fedrekvoten. I mange tilfelle, t.d. ved ei deling av fellesdelen (anten det er fulltidsuttak eller samtidig uttak på deltid) vil det vere hensiktsmessig at den andres uttak står på same skjema for oversiktens del, men det er far som skal ha fedrekvoten og det er far som må søke om den. Ærleg talt, kor mange andre støytteordningar for myndige personar er basert på andre myndiges søknad?
(Eg ser dog behovet for å koble mors og fars søknad, og her er nok mors personnummer det mest nyttige sidan barnet trass alt er enklast og sikrast knytta til det før det får sitt eige personnummer.)
Eit aber er at det ikkje berre er familiens valfridom vi snakkar om, men barnas beste. Det er eit bra argument at foreldra veit barnas beste meir enn Staten gjer, men om foreldra meiner det er veldig lite bra for barnet at far er heime (eller atdet ikkje er bra mor ikkje er heime) så kan dei jo faktisk velge å ta ulønna permisjon for å vere heime lengre. Fedrekvoten forsvinn ikkje ein gong av den grunn, den kan takast fleksibelt fram til barnet er 3 år (feks. annakvar onsdag i to år.)
2010-01-20
Sjølvstendig opptjeningsrett for far
Fedrekvotedebatten held fram. Også denne gongen kjem "sjølvstendig opptjeningsrett for far" inn i debatten, og nok ein gong er eg usikker på kva politikarar og/eller journalistar meiner (så eg har sendt sistnemnde ein epost og spurt).
Far har heilt sidan 2000 hatt opptjeningsrett til foreldrepengar i varierande grad. Så vidt eg hugser var det først i form av utbetaling basert på eiga løn (dei fyrste åra med fedrekvote fekk far utbetalt tilsvarande mors løn under permisjonen), deretter også uavhengig av mor - gitt at mor er ute i jobb eller utdanning. Han kan då vere heime i heile den delen av permisjonen som ikkje er forbeholdt mor, altså 37/47 veker, viss han har jobba minst 50% dei siste 6 av 10 mnd før fødselen (dette er dei same krava som for at mor skal få rett til fødselspengar).
Dette er ikkje det same som full sjølvstendig rett til fedrepermisjon, men det hjelper spesielt for familiar der mor er eller har vore student medan far har jobba.
Det hjelper ikkje viss far har vore student før fødselen, eller viss mor ikkje har jobb (det er krav om tilnærma fulltid, dvs minst 75%, elles får far mindre enn 100% permisjon/pengar) og ikkje studerer (i tillegg kan ein kombinere jobb og utdanning til fulltid). I tillegg er det ein del mottakere av trygdeytingar som fell utanfor.
Å gi far sjølvstendig oppteningsrett er i følge enkelte (no sist Merete Ranum) "fryktelig dyrt". Eg er usikker på kva som ligg i "fryktelig dyrt", det kjem iallfall an på kva ein samanlikner med.
For enkelheits skuld kan vi starte med å gi fedrekvote til menn der (barnets) mor ikkje har rett på eingonsstønad, altså ca 8900 fedre. Eg antar at dei vil ha krav på 6 G i 10 veker. Alle ytingar frå NAV er til ein viss grad basert på "folketrygdens grunnbeløp" (G), eller iallfall oppad avgrensa av ein faktor av G. 6 G tilsvarer ei årsløn på ca 437.000 kr, og eg trur det er eit for høgt anslag. Mange av dei det er snakk om er nyutdanna og relativt unge (trur eg), og vil nok ha eit lågare lønsnivå enn dette. Men eg antar likevel ei løn på 6G, dette er uansett det maksimale NAV dekker.
10 veker med ei løn på 6G tilsvarer 84090 kr, som for 8900 fedre blir ca 748 mill. Årets budsjett for foreldrepengar ser ut til å vere ca 13 mrd. Ei auke i dette på 748 millionar tilsvarer 6% ekstra. Eg synes i grunnen ikkje det er frykteleg dyrt - ikkje for å gi alle barn rett til å ha far heime i 10 veker. (No fekk eg litt Jon Blund i bakhodet :-))
Viss du no forventer at eg finansierer dette også, så greitt (eg har trass alt vore politisk aktiv ein periode av livet mitt): ta det frå kontantstøytta (post 844). Den er på totalt 1.4 mrd kroner i budsjettet for 2010, maksimalt 39600 kr i året pr barn. Halver denne, og gi alle fedre rett på fedrekvote i staden. Eg meiner denne støytta er så lita at den i realiteten ikkje bidrar til valfridom, sjølv om pengane heilt sikkert kjem godt med for dei som mottar den. Eg synes barns rett til å ha far heime i 10 veker er viktigare.
(Det er ikkje veldig prinsippielt viktig for meg å ta frå kontantstøytta. Det finst heilt sikkert mange andre postar på statsbudsjettet eg synes det er heilt i orden å ta 750 millionar frå.)
Grunnen til at eg heile tida kjem tilbake til desse 10 vekene med fedrekvote er at det er ein rettigheit som fullt og heilt tilfell far. Bruken av tida er fleksibel - så lenge mor og far til saman ikkje mottar meir enn 150% foreldrepengar for perioden, kan far ha permisjon utan at mor er i jobb eller utdanning. Det betyr at mor kan jobbe, ha ferie, ha ulønna permisjon, vere arbeidssøknade eller motta trygd. At far har rett til å ta permisjon viss mor er ute av huset er vel og bra, men det gir dessverre ikkje barnet meir tid saman med faren sin dersom mor rett og slett ikkje har ein jobb eller tar ei utdanning.
2010-01-24: Det slo meg at tala eg har brukt i dette dømet er frå 1.-3. kvartal av året. Det tyder sannsynlegvis at talet kvinner som fekk eingongsstønad i statistikken eg fann er ca 75% av årstotalen, altså at det dermed burde vere nærare 12.000 kvinner som får eingongsstønad per år. Å gje fedrekvote til mennene det er snakk om vil nok bli omlag 33% dyrare enn estimata eg gjorde. Men det er likevel godt innanfor kontantstøyttebudsjettet, viss vi skal bruke det som finansiering.
Far har heilt sidan 2000 hatt opptjeningsrett til foreldrepengar i varierande grad. Så vidt eg hugser var det først i form av utbetaling basert på eiga løn (dei fyrste åra med fedrekvote fekk far utbetalt tilsvarande mors løn under permisjonen), deretter også uavhengig av mor - gitt at mor er ute i jobb eller utdanning. Han kan då vere heime i heile den delen av permisjonen som ikkje er forbeholdt mor, altså 37/47 veker, viss han har jobba minst 50% dei siste 6 av 10 mnd før fødselen (dette er dei same krava som for at mor skal få rett til fødselspengar).
Dette er ikkje det same som full sjølvstendig rett til fedrepermisjon, men det hjelper spesielt for familiar der mor er eller har vore student medan far har jobba.
Det hjelper ikkje viss far har vore student før fødselen, eller viss mor ikkje har jobb (det er krav om tilnærma fulltid, dvs minst 75%, elles får far mindre enn 100% permisjon/pengar) og ikkje studerer (i tillegg kan ein kombinere jobb og utdanning til fulltid). I tillegg er det ein del mottakere av trygdeytingar som fell utanfor.
Å gi far sjølvstendig oppteningsrett er i følge enkelte (no sist Merete Ranum) "fryktelig dyrt". Eg er usikker på kva som ligg i "fryktelig dyrt", det kjem iallfall an på kva ein samanlikner med.
I 1.-3. kvartal 2008 var det 8900 kvinner som fekk eingonsstønad, og drøyt 40.000 som fekk foreldrepengar. I tillegg var det 31000 fedre med foreldrepengar. I følge statsbudsjettet for 2010 var det 1075 fedre (ca 3% av fedrene som fekk foreldrepengar) som tok ut foreldrepengar på sjølvstendig grunnlag i 2008. 78 prosent av desse fedrane tok ut meir enn 6 veker.
10 veker med ei løn på 6G tilsvarer 84090 kr, som for 8900 fedre blir ca 748 mill. Årets budsjett for foreldrepengar ser ut til å vere ca 13 mrd. Ei auke i dette på 748 millionar tilsvarer 6% ekstra. Eg synes i grunnen ikkje det er frykteleg dyrt - ikkje for å gi alle barn rett til å ha far heime i 10 veker. (No fekk eg litt Jon Blund i bakhodet :-))
Viss du no forventer at eg finansierer dette også, så greitt (eg har trass alt vore politisk aktiv ein periode av livet mitt): ta det frå kontantstøytta (post 844). Den er på totalt 1.4 mrd kroner i budsjettet for 2010, maksimalt 39600 kr i året pr barn. Halver denne, og gi alle fedre rett på fedrekvote i staden. Eg meiner denne støytta er så lita at den i realiteten ikkje bidrar til valfridom, sjølv om pengane heilt sikkert kjem godt med for dei som mottar den. Eg synes barns rett til å ha far heime i 10 veker er viktigare.
(Det er ikkje veldig prinsippielt viktig for meg å ta frå kontantstøytta. Det finst heilt sikkert mange andre postar på statsbudsjettet eg synes det er heilt i orden å ta 750 millionar frå.)
Grunnen til at eg heile tida kjem tilbake til desse 10 vekene med fedrekvote er at det er ein rettigheit som fullt og heilt tilfell far. Bruken av tida er fleksibel - så lenge mor og far til saman ikkje mottar meir enn 150% foreldrepengar for perioden, kan far ha permisjon utan at mor er i jobb eller utdanning. Det betyr at mor kan jobbe, ha ferie, ha ulønna permisjon, vere arbeidssøknade eller motta trygd. At far har rett til å ta permisjon viss mor er ute av huset er vel og bra, men det gir dessverre ikkje barnet meir tid saman med faren sin dersom mor rett og slett ikkje har ein jobb eller tar ei utdanning.
2010-01-24: Det slo meg at tala eg har brukt i dette dømet er frå 1.-3. kvartal av året. Det tyder sannsynlegvis at talet kvinner som fekk eingongsstønad i statistikken eg fann er ca 75% av årstotalen, altså at det dermed burde vere nærare 12.000 kvinner som får eingongsstønad per år. Å gje fedrekvote til mennene det er snakk om vil nok bli omlag 33% dyrare enn estimata eg gjorde. Men det er likevel godt innanfor kontantstøyttebudsjettet, viss vi skal bruke det som finansiering.
2010-01-19
Høgres kvinneforum vedtok i helga at dei vil fjerne fedrekvoten, kan leiar i kvinneforumet Linda C. Helleland i dag melde. Argumentasjonen er at dette vil gi familien full valfridom.
Mon det. I dei tid der 16.5% (i følge adressa.no) tar meir enn obligatorisk fedrekvote og der det er behov for å avsette ein del til far er eg i tvil om kor stor valfridom det vil gi. Vil det ikkje heller gjere at vi fell tilbake på det gamle mønsteret der foreldrepermisjonen i realiteten var mors?
Mor har ein obligatorisk del på 3 veker før og 6 veker etter fødselen, men denne er primært medisinsk motivert. For å "slippe" denne må mor ha legeerklæring på at det er betre for henne å jobbe. For diskusjonen sin del trur eg det er lurt å halde iallfall dei 6 vekene etter fødselen utanfor. Den er lovpålagt, og det finst internasjonale konvensjonar det tek seg dårleg ut om Noreg bryt ved å ikkje lovfeste denne delen, kor gullbelagt den gode intensjons veg enn måtte vere.
Fedrekvote har vi hatt sidan 1993. Før dette var det nesten ingen fedre som tok permisjon utover 2 veker omsorgspermisjon ved fødselen (og den vart nok i størst grad brukt fullt ut når arbeidsgiver dekte løna, og slik er det nok i dag òg), sjølv om fedrene hadde hatt rett til permisjon sidan 1977.
I 2000 tok 9.6% av fedrene meir enn fedrekvoten (den var då 4 veker), i 2008 var andelen som tok meir auka til 14.8% (og kvoten til 6 veker) - så det går framover. Ettersom utvidinga til 10 veker kom sist sumar, er det neppe så mange fedre som har tatt ut så mykje av den enno, så det er tidleg å seie noko om kor mange som tar meir enn 10 veker.
Dessverre er det ein god del fedre som tek mindre enn fedrekvoten. I 2000 var det 21% som tok under 4 veker, i 2008 var det 20.5% som tok under 4 veker og 43.5% som tok under 6 veker. (Men mange av 2008-fedrene kan ha avtalt fleksibel permisjon med avvikling av permisjonen fram til barnet er 3 år, og altså ikkje ha tatt ut alle vekene dei har planlagt å ta enno.)
I følge statistikk frå NAV har alle dei store aukene i andelen fedre som tek ut mange veker permisjon omtrent utelukkande kome når lovendringane har kome: vi hadde 4 veker (20 dagar, som NAV tel i denne statistikken) fedrekvote fram til juli 2006, så vart den 5 veker, for så å bli 6 veker frå juli 2007. Eg trur ikkje det er kynisk av meg å hevde at det ikkje er ei haldningsendring som førte til at talet fedre som tok 6 veker permisjon gjekk frå 223 i 2006 til over 16000 i 2008. Og eg vil påstå det er rimeleg naivt å påstå at det har skjedd ei haldningsendring - eller ein haldningsrevolusjon - blant foreldre mellom 2006 og 2010 som gjer at like mange fedre automatisk vil tilbringe like mange veker med det unge avkommet sitt heilt utan ein viss form for tvang eller press.
Eg er for valfridom, og synes valfridomen er ganske stor når det gjeld foreldrepermisjonen - sjølv om det er visse føringar. Dei fleste og det meste av utvidinga av den delen som er avsatt til far har kome i form av ei forlenging av permisjonstida (unntaket er at det vart teke 2 veker frå fellesdelen ved den førre utvidinga i juli 2009, medan dei 2 andre vekene var ei forlenging av den totale permisjonstida).
I tillegg er det staten som betaler foreldrepengane (opp til 6G), og som med mange andre statlege ordningar synes eg det er heilt greitt at det vert stilt visse krav til bruken av dei. Det er trass alt ingen tvang i å ta korkje fedrekvote eller fellesdelen av permisjonen - vel du å arbeide i staden for å ha permisjon får du heller ingen pengar frå staten. Om ein familie meiner det er mykje betre at mor er heime i staden for at far er heime, kan mor ta ulønna permisjon i eit heilt år etter at den lønna permisjonen er over.
Mon det. I dei tid der 16.5% (i følge adressa.no) tar meir enn obligatorisk fedrekvote og der det er behov for å avsette ein del til far er eg i tvil om kor stor valfridom det vil gi. Vil det ikkje heller gjere at vi fell tilbake på det gamle mønsteret der foreldrepermisjonen i realiteten var mors?
Mor har ein obligatorisk del på 3 veker før og 6 veker etter fødselen, men denne er primært medisinsk motivert. For å "slippe" denne må mor ha legeerklæring på at det er betre for henne å jobbe. For diskusjonen sin del trur eg det er lurt å halde iallfall dei 6 vekene etter fødselen utanfor. Den er lovpålagt, og det finst internasjonale konvensjonar det tek seg dårleg ut om Noreg bryt ved å ikkje lovfeste denne delen, kor gullbelagt den gode intensjons veg enn måtte vere.
Fedrekvote har vi hatt sidan 1993. Før dette var det nesten ingen fedre som tok permisjon utover 2 veker omsorgspermisjon ved fødselen (og den vart nok i størst grad brukt fullt ut når arbeidsgiver dekte løna, og slik er det nok i dag òg), sjølv om fedrene hadde hatt rett til permisjon sidan 1977.
I 2000 tok 9.6% av fedrene meir enn fedrekvoten (den var då 4 veker), i 2008 var andelen som tok meir auka til 14.8% (og kvoten til 6 veker) - så det går framover. Ettersom utvidinga til 10 veker kom sist sumar, er det neppe så mange fedre som har tatt ut så mykje av den enno, så det er tidleg å seie noko om kor mange som tar meir enn 10 veker.
Dessverre er det ein god del fedre som tek mindre enn fedrekvoten. I 2000 var det 21% som tok under 4 veker, i 2008 var det 20.5% som tok under 4 veker og 43.5% som tok under 6 veker. (Men mange av 2008-fedrene kan ha avtalt fleksibel permisjon med avvikling av permisjonen fram til barnet er 3 år, og altså ikkje ha tatt ut alle vekene dei har planlagt å ta enno.)
I følge statistikk frå NAV har alle dei store aukene i andelen fedre som tek ut mange veker permisjon omtrent utelukkande kome når lovendringane har kome: vi hadde 4 veker (20 dagar, som NAV tel i denne statistikken) fedrekvote fram til juli 2006, så vart den 5 veker, for så å bli 6 veker frå juli 2007. Eg trur ikkje det er kynisk av meg å hevde at det ikkje er ei haldningsendring som førte til at talet fedre som tok 6 veker permisjon gjekk frå 223 i 2006 til over 16000 i 2008. Og eg vil påstå det er rimeleg naivt å påstå at det har skjedd ei haldningsendring - eller ein haldningsrevolusjon - blant foreldre mellom 2006 og 2010 som gjer at like mange fedre automatisk vil tilbringe like mange veker med det unge avkommet sitt heilt utan ein viss form for tvang eller press.
Eg er for valfridom, og synes valfridomen er ganske stor når det gjeld foreldrepermisjonen - sjølv om det er visse føringar. Dei fleste og det meste av utvidinga av den delen som er avsatt til far har kome i form av ei forlenging av permisjonstida (unntaket er at det vart teke 2 veker frå fellesdelen ved den førre utvidinga i juli 2009, medan dei 2 andre vekene var ei forlenging av den totale permisjonstida).
I tillegg er det staten som betaler foreldrepengane (opp til 6G), og som med mange andre statlege ordningar synes eg det er heilt greitt at det vert stilt visse krav til bruken av dei. Det er trass alt ingen tvang i å ta korkje fedrekvote eller fellesdelen av permisjonen - vel du å arbeide i staden for å ha permisjon får du heller ingen pengar frå staten. Om ein familie meiner det er mykje betre at mor er heime i staden for at far er heime, kan mor ta ulønna permisjon i eit heilt år etter at den lønna permisjonen er over.
Abonner på:
Innlegg (Atom)