No vart det plutseleg to innlegg på ein kveld etter lang tids tørke, eigentleg hadde eg tenkt å utsette publiseringa av dette nokon dagar. Men så såg eg at Ammehjelpen på sine facebook-sider påstår at gjennomsnittleg ammelengde på verdsbasis er 4.2 år - og sidan det er feil feil feil så måtte dette ut i dag. Slapp av, då vert det nok dobbelt så lang bloggtørke framover i staden.
Eg har jo tidlegare blogga om langtidsamming, etter at eg såg påstander om at gjennomsnittleg alder for avvenning er ca 4.5 år. For å gje nye (late) lesarar eit samandrag: gjennomsnittleg ammeavvenningsalder er ikkje 4.5 år, men dersom ein ser på utviklingstrekk hos pattedyr så KAN ein samanlikne og seie at biologisk burde avvenning hos menneskebarn skje ein gong mellom 2.5 og 7 år. I mange land og kulturar er det vanleg å amme mykje lengre enn i Noreg (og ikkje minst i USA), og eit vekta gjennomsnitt av nokre av dei største landa og ammefrekvensen der kan nok dra alderen for ammeslutt opp mot 1.5-2 år.
Nyleg kom eg over eit blogginnlegg av same Katherine Dettwyler (som er antropolog og har skrive mykje om amming, blant anna ein artikkel eg bruker i det andre innlegget om langtidsamming), om Worldwide average age of weaning, der ho tek opp problematikken rundt akkurat denne statistikken. Først av alt reagerer også ho på påstanda om at gjennomsnittleg ammeavvenningsalder er 4.2 år, og viser til at det berre finst anekdotiske, avgrensa eller rett og slett dårlege kjelder for den.
Ho viser til ein del interessante problem rundt kva metodikk forsking på eit globalt gjennomsnitt skal vere basert på, blant anna er det ein del kulturar det er gjort meir forsking på enn andre - det finst mange sosialantropologiske studier frå matriakalske landsbyar på kysten av Portugal (så vidt eg hugser frå ex.fac.), men forhaldsvis få frå kinesiske storbyar, som i global statistisk samanheng burde ha blitt vekta høgare. Kultur virker definitivt inn - ho bruker USA som døme, og trekker fram blant anna medisinske intervensjonar av mange slag som påvirker amminga, og spør om ein kanskje burde holdt alle som gir opp eller aldri initierer amming i løpet av dei første 6 vekene (som ho ser på som "tilvenningsfasen", tida for å etablere god amming for både mor og barn) utanfor ammestatistikkar? Det hadde iallfall vore interessant å sjå kordan tala då hadde blitt påvirka, sidan det er ein ganske stor andel kvinner i industrialiserte land som ikkje ammer etter 6 veker (eller i det heile teke).
Konklusjonen hennar er at det ikkje gir meining å snakke om globale gjennomsnitt for amming. Derimot kan det vere meiningsfullt å snakke om kordan ammeslutt er distribuert i ulike kulturar, altså kordan kurven ser ut. Eg synes iallfall definitivt det er interessant å sjå kor kulturelt påvirka amming er, kor mykje av det rundt amming som bestemmast av kulturen vi befinn oss i.
Og konklusjonen - alt i innleiinga - er altså at det ikkje er grunnlag for å hevde at det finst ein global avvenningsalder på 4.2 år. Eller for å seie det med Katherine Dettwylers eigne ord: "The 4.2 year figure cited by Ruth Lawrence is clearly not valid, regardless of how useful people have found it for justifying extended breastfeeding. The 2.8 year figure cited in my work represents the median age (not the mean) for a cross-cultural sample of 64 traditional societies prior to the mid-20th century, not a current world-wide average."
Viser innlegg med etiketten statistikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten statistikk. Vis alle innlegg
2010-12-12
Langtidsamming her og der.
Ammehjelpens blogg Fulle mugger skriv om langtidsamming. Kva som er "lenge" er diskutabelt, i Noreg er det 46% som ammer når barnet er eit år, så gjennomsnittsbabyen blir ikkje amma så lenge - og dermed er det kanskje lenge å halde på eit år, då? Bloggaren Nicki Bradley påstår at gjennomsnittleg ammelengde på verdsbasis er 4.5 år.
Eg synes 4.5 år var lenge. Eg har ikkje mange vekttal i statistikk, men eg har nok til å vite litt om kordan ein rekner ut gjennomsnitt. Vanlegvis er det to ulike tal som brukast når lekfolk snakkar om gjennomsnitt. Aritmetisk gjennomsnitt finn ein ved å summere alle verdiane og dele på antalet verdiar, medan medianen er den midterste verdien når verdiane er sortert.
Nicki Bradley oppgir ingen kjelde for påstanda om at gjennomsnittleg ammesluttalder er 4.5 år. Visstnok finst det ingen slik kjelde - det er ingen som har undersøkt dette på verdsbasis og funne gode tal for det.
Men viss ein antar at gjennomsnittet er 4.5 år (54 månader) vil det seie at halvparten av dei ti barna må ammast i meir enn 4.5 år viss vi seier at gjennomsnittet er medianen, eller at dersom 4 av dei ammast til dei er 1 år så må dei andre 6 i snitt ammast til dei er litt over 6 år. No kan ein jo lett innvende at eg ikkje veit mykje om amming i andre delar av verda enn Europa og USA, og det stemmer forsåvidt. Men eg har aldri sett ungar som ser ut til å vere rundt 6 år bli amma i nokon som helst setting nokon plass. Dersom dette var normen i andre delar av verda, trur eg faktisk eg hadde fått det med meg - om ikkje anna anekdotisk.
I følge UNICEF blir 75% av verdas barn amma ved 1-årsalderen, og 50% når dei er to år.
Det er Asia og i-landa som drar opp dette talet. Ammestatusen i Afrika er diverre begredeleg. Større grad av amming ville hatt svært stor innverknad på barnedaudelegheiten, UNICEF meiner optimal amming av barn under to år ville ha ført til 1.4 millionar færre daudsfall blant barn under 5 år (i 2009 døydde ca 8.1 millionar barn under 5 år).
Kina er eit stort land, med omlag 1/5 av verdas befolkning. Det er imidlertid vanskeleg å finne statistikk for dette landet, og tala for dei ulike provinsane varierer veldig. Generelt kan ein seie at ammefrekvensen i Kina er låg, til tider svært låg. På 50-talet var det mellom 80 og 95% som vart amma, medan på 70- og 80-talet var det i somme provinsar så lite som 13% som nokon gong vart amma! På 90-talet auka amminga heldigvis, og i 1993 var det i Beijing 60% som fekk morsmjølk den fyrste veka og 25.8% som var amma ved 4 månader. Same år vart 94% amma i Shihezi-provinsen, 77.5% etter 6 månader (9.2% vart fullamma ved 6 månader). I fylgje UNICEF vert 15% framleis amma ved 2 årsalderen. Sidan statistikken er så dårleg og den som finst er lite representativ for landet som sådan, er Kina ofte ikkje med på verdsfemnade statistikk.
Det nest mest folkerike landet i verda er India. India er eit land med stort sett bra ammefrekvens.
46% er fullamma ved 6 månader. 88% er amma i 1 år, 66% i to år (2000). Median ammelengde i 2005 var oppgitt til over 24 månader - i Jharkhand-provinsen så lenge som 34.8 månader - nesten 3 år. (Merk at tala her er frå to ulike undersøkingar, i 2000 og 2005, så dei samsvarer ikkje heilt.)
I India vert altså halvparten av alle barn framleis amma når dei er to år. Kva fordeling det er på ammelengda veit eg ikkje, men ammekurven fram til 2 år kan tyde på at den er relativt lineær. (Skulestartalderen i India er så vidt eg veit 5 år, så de fleste er vel avvent til då.)
Her er data for dei 7 mest folkerike landa i verda:
6 av desse landa (unntatt Kina) utgjer ca 1/3 av verdas befolkning. Ut frå ammestatistikken for dei ulike landa blir tilsaman 84% av barna her amma til dei er minst 1 år, og omlag 55% til dei er 2 år. Median ammelengde blir 21 månader. (Alle tal er rekna ut på bakgrunn av dei landa som hadde slik statistikk.)
Eg skal ikkje påstå at desse landa er representative for heile verda. Tala varierer svært mykje mellom dei, og den einaste grunnen til å kikke på statistikk for akkurat dei var at dei var dei største, slik at eg potensielt dekka ein større del av befolkninga. Merk òg at eg ikkje har sett på talet barn i desse landa - men eg trur det ville auka ammeandelen enno meir om eg vekta i forhald til det, sidan India har ei yngre befolkning enn t.d. USA.
Derimot vil eg påstå at desse landa har større andel amming enn verdsgjennomsnittet. I fylgje UNICEF er det berre
28 utviklingsland der 50% eller meir av barn under 5 månader er fullamma (merkeleg nok inkluderer dei Kina blant desse, sjølv om Kina ikkje er med i statistikken for Asia pga manglande data.). 37% av barn under 5 månader i u-land er fullamma, men statistikken blir dratt kraftig opp av asiatiske land, som har omlag dobbelt så høg andel fullamming som vest- og Sentral-Afrika. Noko amming er det likevel mange som får til: 75% av verdas barn er amma ved 1 år, 50% ved 2 år.
Eit hyggeleg unntak i Sentral-Afrika er Rwanda: over 95% er fullamma i starten, og 80% fullammast ved 5-6 mnd alder. Samanlikna med småbarnsdaudelegheiten i nabolandet Burundi, der 10% av barna fekk morsmjølk og "anna væske" og ytterlegare 10% fekk kun vatn i tillegg til morsmjølk, kan det sjå ut som amminga i Rwanda har hatt ein effekt (toppen i 1995 for Rwanda sin del samanfell med ein veldig blodig del av konflikten mellom tutsiar og hutuar).
Omlag 15% av verdas befolkning bur i utvikla land eller i-land, og altså 85% i utviklingsland. Dersom gjennomsnittleg ammetid i i-land er 12 månader og gjennomsnittet i u-land er 61 månader, vil snittet på verdsbasis bli 4.5 år (54 månader). Dette forutset eit veldig høgt snitt i u-land, og som statistikken viser er det ikkje sannsynleg at så mange barn vert amma så lenge.
Journal of Nutrition seier at i utviklingsland, der dei relative føremonene ved optimal spebarnsernæring er størst, blir mindre enn halvparten av barn under 4 månader fullamma. Median varigheit for amming er 18 månader. På global basis er det estimert at 85% av mødrene ikkje held seg til tilrådingane om amming [ fullamming i 6 månader, amming i 2år]. I Noreg kan vi kanskje snakke om ammepress, men i dei fleste land er det snakk om auka overleving. Når vatnet ditt kjem frå ei elv 5 km unna og du må sanke ved heile dagen for å kunne koke middag, er ikkje morsmjølkerstatning eit spesielt bra alternativ for ungen din. Bur du i Noreg er det - når vi samanliknar med tilhøva for ein stor del av verdas befolkning - hipp som happ. Det skremmer meg når eg les at 50% av nyfødte i Sierra Leone faktisk får vatn i tillegg til morsmjølk. (Det er mogleg det er fordommar, men eg har ikkje stor tru på vasskvaliteten der. Eller mogleiken til å koke alt vatn i minst fem minutt.)
Men kor kjem så påstanda om at gjennomsnittleg ammelengde i verda er 4.5 år frå? Sannsynlegvis botner den i mistolking av artikkelen A Natural Age of Weaning av Katherine Dettwyler som har oversikt over naturleg avvenningsalder for ein del andre dyr enn mennesket, med forslag til kva den tilsvarande alderen for mennesket ville ha vore - basert på fødselsvekt, svangerskapslengde, vaksenvekt, levealder osv. Alderen i dei opplista artiklane varierer mellom 2.5 og 7 år - og snittet her blir omtrent 4.5 år. (Takk til the lactivist som satte meg på sporet av dette.)
"One often hears that the worldwide average age of weaning is 4.2 years, but this figure is neither accurate nor meaningful. A survey of 64 "traditional" studies done prior to the 1940s showed a median duration of breastfeeding of about 2.8 years, but with some societies breastfeeding for much shorter, and some for much longer. It is meaningless, statistically, to speak of an average age of weaning worldwide, as so many children never nurse at all, or their mothers give up in the first few days, or at six weeks when they go back to work. It is true that there are still many societies in the world where children are routinely breastfed until the age of four or five years or older, and even in the United States, some children are nursed for this long and longer. In societies where children are allowed to nurse "as long as they want" they usually self-wean, with no arguments or emotional trauma, between 3 and 4 years of age."
Så konklusjonen min er at det er ei myte av den globale gjennomsnittslengda for amming er 4.5 år, og at det ikkje finst nokon statistikk som fortel kva som faktisk er gjennomsnittleg - aritmetisk eller median - lengde på ammeperioden for verda sett under eitt. Det er ingen tvil om at det er vanleg å amme mykje lengre enn vi gjer i Noreg i store delar av verda. For folkehelsa i desse landa er det ingen tvil om at det er veldig bra - og at det er betre dess lengre fleire ammer. For mødre og barn i Noreg har det nok ganske lite å seie om ein ammer i eitt eller tre år - men ingen av delane er feil.
Edit: Etter at dette innlegget vart skrive, vart blogginnlegget eg lenka til også endra (til det betre!). Eg har difor endra litt på teksten i starten av mitt innlegg.
Eg synes 4.5 år var lenge. Eg har ikkje mange vekttal i statistikk, men eg har nok til å vite litt om kordan ein rekner ut gjennomsnitt. Vanlegvis er det to ulike tal som brukast når lekfolk snakkar om gjennomsnitt. Aritmetisk gjennomsnitt finn ein ved å summere alle verdiane og dele på antalet verdiar, medan medianen er den midterste verdien når verdiane er sortert.
Nicki Bradley oppgir ingen kjelde for påstanda om at gjennomsnittleg ammesluttalder er 4.5 år. Visstnok finst det ingen slik kjelde - det er ingen som har undersøkt dette på verdsbasis og funne gode tal for det.
Men viss ein antar at gjennomsnittet er 4.5 år (54 månader) vil det seie at halvparten av dei ti barna må ammast i meir enn 4.5 år viss vi seier at gjennomsnittet er medianen, eller at dersom 4 av dei ammast til dei er 1 år så må dei andre 6 i snitt ammast til dei er litt over 6 år. No kan ein jo lett innvende at eg ikkje veit mykje om amming i andre delar av verda enn Europa og USA, og det stemmer forsåvidt. Men eg har aldri sett ungar som ser ut til å vere rundt 6 år bli amma i nokon som helst setting nokon plass. Dersom dette var normen i andre delar av verda, trur eg faktisk eg hadde fått det med meg - om ikkje anna anekdotisk.
I følge UNICEF blir 75% av verdas barn amma ved 1-årsalderen, og 50% når dei er to år.
Det er Asia og i-landa som drar opp dette talet. Ammestatusen i Afrika er diverre begredeleg. Større grad av amming ville hatt svært stor innverknad på barnedaudelegheiten, UNICEF meiner optimal amming av barn under to år ville ha ført til 1.4 millionar færre daudsfall blant barn under 5 år (i 2009 døydde ca 8.1 millionar barn under 5 år).
Kina er eit stort land, med omlag 1/5 av verdas befolkning. Det er imidlertid vanskeleg å finne statistikk for dette landet, og tala for dei ulike provinsane varierer veldig. Generelt kan ein seie at ammefrekvensen i Kina er låg, til tider svært låg. På 50-talet var det mellom 80 og 95% som vart amma, medan på 70- og 80-talet var det i somme provinsar så lite som 13% som nokon gong vart amma! På 90-talet auka amminga heldigvis, og i 1993 var det i Beijing 60% som fekk morsmjølk den fyrste veka og 25.8% som var amma ved 4 månader. Same år vart 94% amma i Shihezi-provinsen, 77.5% etter 6 månader (9.2% vart fullamma ved 6 månader). I fylgje UNICEF vert 15% framleis amma ved 2 årsalderen. Sidan statistikken er så dårleg og den som finst er lite representativ for landet som sådan, er Kina ofte ikkje med på verdsfemnade statistikk.
Det nest mest folkerike landet i verda er India. India er eit land med stort sett bra ammefrekvens.
46% er fullamma ved 6 månader. 88% er amma i 1 år, 66% i to år (2000). Median ammelengde i 2005 var oppgitt til over 24 månader - i Jharkhand-provinsen så lenge som 34.8 månader - nesten 3 år. (Merk at tala her er frå to ulike undersøkingar, i 2000 og 2005, så dei samsvarer ikkje heilt.)
I India vert altså halvparten av alle barn framleis amma når dei er to år. Kva fordeling det er på ammelengda veit eg ikkje, men ammekurven fram til 2 år kan tyde på at den er relativt lineær. (Skulestartalderen i India er så vidt eg veit 5 år, så de fleste er vel avvent til då.)
Her er data for dei 7 mest folkerike landa i verda:
| Land | Fullamming ved 6 mnd | 1 år | 2 år | Median (mnd) |
| Kina (19%) | - | - | 15% | - |
| India (17%) | 46% | 88% | 66% | 24.8 |
| USA (4.5%) | 13.6% | 22% | - | - |
| Indonesia (3.45%) | 32.4% | 80% | 50% | 20.7 |
| Brasil (2.77%) | 39.8% | 33% | 17% | 9.4 |
| Pakistan (2.49%) | 37.1% | 79% | 54.9% | 18.9 | Nigeria (2.3%) | 13.1% | 85.4% | 32.3% | 18.1 |
6 av desse landa (unntatt Kina) utgjer ca 1/3 av verdas befolkning. Ut frå ammestatistikken for dei ulike landa blir tilsaman 84% av barna her amma til dei er minst 1 år, og omlag 55% til dei er 2 år. Median ammelengde blir 21 månader. (Alle tal er rekna ut på bakgrunn av dei landa som hadde slik statistikk.)
Eg skal ikkje påstå at desse landa er representative for heile verda. Tala varierer svært mykje mellom dei, og den einaste grunnen til å kikke på statistikk for akkurat dei var at dei var dei største, slik at eg potensielt dekka ein større del av befolkninga. Merk òg at eg ikkje har sett på talet barn i desse landa - men eg trur det ville auka ammeandelen enno meir om eg vekta i forhald til det, sidan India har ei yngre befolkning enn t.d. USA.
Derimot vil eg påstå at desse landa har større andel amming enn verdsgjennomsnittet. I fylgje UNICEF er det berre
28 utviklingsland der 50% eller meir av barn under 5 månader er fullamma (merkeleg nok inkluderer dei Kina blant desse, sjølv om Kina ikkje er med i statistikken for Asia pga manglande data.). 37% av barn under 5 månader i u-land er fullamma, men statistikken blir dratt kraftig opp av asiatiske land, som har omlag dobbelt så høg andel fullamming som vest- og Sentral-Afrika. Noko amming er det likevel mange som får til: 75% av verdas barn er amma ved 1 år, 50% ved 2 år.
Eit hyggeleg unntak i Sentral-Afrika er Rwanda: over 95% er fullamma i starten, og 80% fullammast ved 5-6 mnd alder. Samanlikna med småbarnsdaudelegheiten i nabolandet Burundi, der 10% av barna fekk morsmjølk og "anna væske" og ytterlegare 10% fekk kun vatn i tillegg til morsmjølk, kan det sjå ut som amminga i Rwanda har hatt ein effekt (toppen i 1995 for Rwanda sin del samanfell med ein veldig blodig del av konflikten mellom tutsiar og hutuar).
Omlag 15% av verdas befolkning bur i utvikla land eller i-land, og altså 85% i utviklingsland. Dersom gjennomsnittleg ammetid i i-land er 12 månader og gjennomsnittet i u-land er 61 månader, vil snittet på verdsbasis bli 4.5 år (54 månader). Dette forutset eit veldig høgt snitt i u-land, og som statistikken viser er det ikkje sannsynleg at så mange barn vert amma så lenge.
Journal of Nutrition seier at i utviklingsland, der dei relative føremonene ved optimal spebarnsernæring er størst, blir mindre enn halvparten av barn under 4 månader fullamma. Median varigheit for amming er 18 månader. På global basis er det estimert at 85% av mødrene ikkje held seg til tilrådingane om amming [ fullamming i 6 månader, amming i 2år]. I Noreg kan vi kanskje snakke om ammepress, men i dei fleste land er det snakk om auka overleving. Når vatnet ditt kjem frå ei elv 5 km unna og du må sanke ved heile dagen for å kunne koke middag, er ikkje morsmjølkerstatning eit spesielt bra alternativ for ungen din. Bur du i Noreg er det - når vi samanliknar med tilhøva for ein stor del av verdas befolkning - hipp som happ. Det skremmer meg når eg les at 50% av nyfødte i Sierra Leone faktisk får vatn i tillegg til morsmjølk. (Det er mogleg det er fordommar, men eg har ikkje stor tru på vasskvaliteten der. Eller mogleiken til å koke alt vatn i minst fem minutt.)
Men kor kjem så påstanda om at gjennomsnittleg ammelengde i verda er 4.5 år frå? Sannsynlegvis botner den i mistolking av artikkelen A Natural Age of Weaning av Katherine Dettwyler som har oversikt over naturleg avvenningsalder for ein del andre dyr enn mennesket, med forslag til kva den tilsvarande alderen for mennesket ville ha vore - basert på fødselsvekt, svangerskapslengde, vaksenvekt, levealder osv. Alderen i dei opplista artiklane varierer mellom 2.5 og 7 år - og snittet her blir omtrent 4.5 år. (Takk til the lactivist som satte meg på sporet av dette.)
"One often hears that the worldwide average age of weaning is 4.2 years, but this figure is neither accurate nor meaningful. A survey of 64 "traditional" studies done prior to the 1940s showed a median duration of breastfeeding of about 2.8 years, but with some societies breastfeeding for much shorter, and some for much longer. It is meaningless, statistically, to speak of an average age of weaning worldwide, as so many children never nurse at all, or their mothers give up in the first few days, or at six weeks when they go back to work. It is true that there are still many societies in the world where children are routinely breastfed until the age of four or five years or older, and even in the United States, some children are nursed for this long and longer. In societies where children are allowed to nurse "as long as they want" they usually self-wean, with no arguments or emotional trauma, between 3 and 4 years of age."
Så konklusjonen min er at det er ei myte av den globale gjennomsnittslengda for amming er 4.5 år, og at det ikkje finst nokon statistikk som fortel kva som faktisk er gjennomsnittleg - aritmetisk eller median - lengde på ammeperioden for verda sett under eitt. Det er ingen tvil om at det er vanleg å amme mykje lengre enn vi gjer i Noreg i store delar av verda. For folkehelsa i desse landa er det ingen tvil om at det er veldig bra - og at det er betre dess lengre fleire ammer. For mødre og barn i Noreg har det nok ganske lite å seie om ein ammer i eitt eller tre år - men ingen av delane er feil.
Edit: Etter at dette innlegget vart skrive, vart blogginnlegget eg lenka til også endra (til det betre!). Eg har difor endra litt på teksten i starten av mitt innlegg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)