Fra 1. januar 2014 er Arbeidsmiljøloven (AML) §12-8 endret slik at alle ammende arbeidstakere har rett på ammefri betalt av arbeidsgiver. Det er noen begrensninger på dette: det gis én time betalt ammefri, arbeidsdagen (inkludert pauser) må være minst 7 timer og barnet må være under 1 år gammelt.
Retten til ammefri oppleves ofte som forvirrende, og både arbeidsgiver og arbeidstaker er ofte i tvil om hva som menes. Det er viktig å skille mellom retten til betalt og ubetalt ammefri.
I AML §12-8 (dette er nå 1. ledd av paragrafen) sto det tidligere "Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger", og dette var eksmplifisert med ammefri på totalt en time per dag. Dette var ubetalt ammefri. Det er ikke satt noen begrensning på antallet timer ammefri per dag i loven og det er ikke satt noen begrensning på barnets alder. Forarbeidene til alle revisjonene av denne lovteksten har vært klare på at det ikke er "lovgivers intensjon" å begrense ammefri til en time per dag. Tvert i mot så ønsker man at kvinner skal få den tid de trenger til amming, så lenge hun trenger det.
Nå er det kommet et tillegg til denne paragrafen, "kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer" (§12-8, 2. ledd). Dette betyr altså at mor fremdeles har rett på så mye ammefri hun trenger (timer), og så lenge hun trenger det (barnets alder) - men at det kun er en time betalt ammefri i barnets første leveår. Deretter er det ubetalt ammefri (som før), og dersom mor trenger mer enn en time ammefri per dag så kan hun ta det - ubetalt. Dersom mor jobber kortere dag enn sju timer så er det heller ikke betalt ammefri, men hun kan fremdeles ta ubetalt fri.
Så kommer den andre kompliserende faktoren: tariffavtaler. Det finnes mange tariffavtaler og særavtaler mellom arbeidsgiver og fagforeninger på arbeidsplassene som gir rett til betalt ammefri utover ett år, eller i mer enn én time per dag. Noen av avtalene gir også rett til ammefri ved kortere dager. Disse avtalene påvirkes ikke av at AML nå er endret - de er som før, og endringen i loven er ikke ment som et hint om at én time per dag er en "standard". Tvert i mot så er loven ment som et minimumskrav, som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonen gjerne kan avtale videre avtaler rundt (slik som nå).
Arbeidsgivers rettigheter?
All ammefri er betalt av arbeidsgiver, enten den følger av arbeidsmiljøloven eller tariffavtaler. Det skal altså ikke sendes noen søknad til NAV, og NAV refunderer ingen utgifter.
Arbeidsgiver har styringsrett over arbeidstakere, men kan i liten grad regulere bruken av ammefri. Det er mors behov for ammefri som bestemmer om hun skal få det, ikke arbeidsgiver evne eller vilje til å la henne få det. Dessverre er det mange arbeidsgivere som gjør det vanskelig for mor å bruke den retten hun har til ammefri. I desember 2012 behandlet tvisteløsningnemnda til Arbeidstilsynet en sak der en kvinne ba om ammefri (og nedsatt arbeidstid, det var en to-delt sak). Når det gjelder retten til ammefri var nemnda klinkende klare: "Loven setter ingen øvre grense for den tidsperioden kvinnen kan kreve daglig fri for å amme sitt barn. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri. Nemnda kan derfor ikke se at arbeidsgiver har grunnlag for å avslå As søknad om ammefri."
Tilsyn med at Arbeidsmiljøloven følges ligger under Arbeidstilsynet, og de har laget en veileder om "Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak." De understreket viktigheten av at det legges til rette for amming: "tilgang til egnede fasiliteter, på eller nær arbeidsstedet, hvor mødre kan amme eller pumpe seg for å lagre melk til amming, kan lette ammingen for arbeidende kvinner og dermed beskytte helsen til både mor og barn i betydelig grad.
Det er godtgjort at amming kan bidra til å beskytte moren mot kreft og barnet mot visse sykdommer i spedbarns-alderen. Hindringer for amming på arbeidsplassen kan påvirke helsen til både mor og barn i betydelig grad." Jeg synes dette er vakre ord!
Ikke minst lister veilederen noen konkrete krav som arbeidsgiver må følge:
— tilgang til et privat rom der moren kan amme eller pumpe ut morsmelk,
— bruk av sikre, rene kjøleskap for lagring av morsmelk og muligheter for å vaske, sterilisere og lagre beholdere,
— frihet til å pumpe ut morsmelk eller amme uten tap av lønn eller ytelser og uten frykt for sanksjoner.
Dersom arbeidsgiver forsøker å hindre deg i å benytte din rett til ammefri kan du kontakte Arbeidstilsynet for hjelp og veiledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar