Har du rett på betalt ammefri - en liten veileder

(Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for og publisert på Ammebloggen. Derav det sjarmerende språket.)

Det er mange spørsmål rundt ammefri - her er forsøk på noen svar.

Jobber du?

JA: Dersom du er ansatt i en virksomhet er du regnet som arbeidstaker og er dekket av arbeidsmiljøloven. Dette gjelder også om du har en ledende stilling (for ledere gis det unntak fra en del av reglene i AML, men ikke regelen om ammefri).
NEI: Dersom du er student, skoleelev, vernepliktig, innsatt, pasient eller i en av de andre kategoriene som er listet i loven (§1-6) så er det ikke sikkert du har rett på ammefri. Arbeidsmiljøloven dekker kun arbeidstakere, og selv om AML er utvidet til å omfatte disse gruppene på en del punktet gjelder dette ikke for kapitelet om ammefri. De fleste institusjoner/virksomheter disse kategoriene normalt dekkes av har regelverk som gir ammefri, slik at man kan få fritak for (noe) obligatorisk oppmøte, utvidet tid på eksamen osv for å amme. I en praksissituasjon er det naturlig at man også får opplæring/befatning med de alminnelige reglene som gjelder i arbeidslivet. Sjekk reglene med feks. utdanningsinstitusjonen din.

Reglene for grupper som ikke omfattes av arbeidsmiljøloven varierer mye, og jeg vil ikke gå inn på dem. Resten av dette innlegget tar utgangspunkt i at du er arbeidstaker.

Ammer eller pumper du?

JA: Amming og pumping er likestilt, og du kan benytte ammefri til å pumpe på arbeidsplassen i stedet for å dra hjem og amme eller få barnet bragt til deg.
NEI: Da har du ikke rett på ammefri.

Er barnet ditt fylt ett år?

NEI: Du har rett på betalt ammefri i følge AML.
JA: Du kan ha rett på betalt ammefri, dersom du jobber et sted med en tariffavtale som gir dette utover ett år. Dette gjelder bla. i all statlig, kommunal og fylkeskommunal virksomhet, samt på en del arbeidsplasser i det private. Sjekk med personalavdelingen der du jobber dersom du er i tvil.

Er arbeidsdagen din 7 timer eller mer fra du kommer til du kan dra hjem?

JA: Du har rett på minst en time betalt ammefri. I tillegg kan du ha rett på ytterligere betalt ammefri, som regel opp til to timer, dersom du jobber et sted med tariffavtale som gir rett til dette. Du har også rett på så mye ubetalt ammefri som du har behov for. Sjekk med personalavdelingen der du jobber hva du har rett på.
NEI: Du kan ha rett på betalt ammefri, dersom du jobber et sted med en tariffavtale som gir dette også ved kortere arbeidsdager. Som regel vil du få en forholdsmessig avkorting av ammefri i forhold til lengden på arbeidsdagen (feks. 1 time ammefri ved 2/3 arbeidsdag). Sjekk med personalavdelingen der du jobber.

Jobber du deltid?

JA: Retten til ammefri er ikke knyttet til stillingsandel. Retten til betalt ammefri er knyttet til lengden på arbeidsdagen. Dersom du jobber 20% stilling fordelt på 1 dag à 7.5 timer per uke gir dette rett på betalt ammefri, og på full ammefri i henhold til tariffavtalene som gir betalt ammefri. Dersom du jobber 20% stilling fordelt på 2 dager à 3.75 timer per uke har du ikke rett på betalt ammefri i følge loven. Sjekk hvilke avtaler som gjelder for din arbeidsplass. Du har rett på ubetalt ammefri uansett hvor lang dag du har.

Jobber du på norsk kontinentalsokkel eller i sjøfart, fiske eller fangst?

JA: Arbeidsmiljøloven gjelder dessverre ikke fullt ut i disse sektorene. Deler av loven gjelder, men så vidt jeg har klart å finne ut er det særregler for alle permisjoner knyttet til svangerskap og fødsel (kap. 12 i AML), og det er ikke gitt rett til ammefri for personer som jobber i slike virksomheter. Dette skyldes at arbeidstids- og skiftordningene ofte er vanskelige å kombinere med amming. Imidlertid burde det være mulig å ta fri for å pumpe også i denne typen arbeid, slik at ammingen iallfall kan opprettholdes når man er på land. Jeg oppfordrer kvinner som har denne typen arbeid til å ta opp problemstillingen med sin fagforening, så kanskje avtalene mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene kan endres. Jeg bidrar gjerne med forslag til formuleringer og til argumentasjon. Uansett er ikke mangelen på lovverk eller sentrale avtaler til hinder for at man får en individuell avtale med arbeidsgiver om rett til ammefri.

 

Hvordan søker jeg om ammefri?

Formelt trenger du ikke søke om ammefri. Du må gi arbeidsgiver beskjed om at du har behov for ammefri, og skissere hvordan det er hensiktsmessig å benytte den, feks. om far skal komme med barnet til deg, om du skal dra hjem midt på dagen for å amme, om du skal forkorte arbeidsdagen i den ene eller begge ender, om du skal pumpe etc. Du må også gi beskjed om hvilken tilrettelegging/fasiliteter du har behov for, feks. et låsbart rom med stikkontakt til å pumpe og kjøleskap til å oppbevare melka i, eller et sted du kan amme barnet. Toaletter er ikke et akseptabelt sted for verken amming eller pumping, og du skal ikke måtte bruke feks. offentlige venterom.

Arbeidsgiver kan ha regler for hvordan redusert arbeidstid uansett grunn skal håndteres, og kan av den grunn kreve at du søker på samme måte som du gjør for å få ferie, velferdspermisjon eller avspasering. For ammefri skal fri naturligvis gis uansett, men arbeidsgiver har altså lov til å be deg fylle ut noe som kalles en "søknad". Hvordan dette praktiseres der du jobber må du spørre arbeidsgiver om.

Dersom arbeidsgiver ikke setter formelle krav til hvordan melde fra om ammefri så kan du skrive en epost (eller et brev på papir) der du sier du ønsker ammefri i.h.t. Arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen din. Skriv når du planlegger å ta ammefri og hvilken tilrettelegging du har behov for (feks. rom til pumpe, plass å amme osv). Du kan gjerne foreslå at du gjennomgår behovet igjen om et par måneder, eller at du gir beskjed om at du vil endre på ammefritiden etterhvert som barnets behov endrer seg. Send dette til din nærmeste overordnede med personalansvar eller til personalavdelingen.

Loven setter ikke krav om hvor lang tid på forhånd du må varsle for å få ammefri. For andre "foreldrerelaterte" permisjoner (§12-2 til 12-6) er det krav om varsling "senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år." Ammefri vil for en del være over tolv uker, men for de færreste utover ett år, og å varsle 4 uker før man planlegger å benytte seg av ammefri vil vel være rimelig. Samtidig vil behovet for ammefri variere utover i ammeperioden, og på mange arbeidsplasser kan det være naturlig med en viss fleksibilitet slik at mor kan varsle sitt endrede behov for ammefri på relativt kort varsel. Men det er viktig at det fremdeles er mors behov som styrer - arbeidsgiver kan ikke endre mors ammefritid ut fra sine egne behov, og kan ikke si at behovet for ammefri ikke lenger er til stede.

Trenger jeg levere legeattest om at jeg ammer?

Loven stiller ingen krav om slik bekreftelse eller attest, og i forarbeidene til loven står det faktisk at arbeidsgivere oppfordres til å ikke be om dette, men heller behandle det som en personalsak dersom de mistenker bruk av ammefri uten at barnet ammes.

Arbeidsgiver kan imidlertid be om erklæring fra helsepersonell om at barnet fortsatt ammes. Dette kan du få hos helsesøster eller eventuelt lege (alt etter hva som passer best). Det er bare behov for å bekrefte at barnet ammes. Arbeidsgiver kan ikke kreve at det sies noe om barnets behov for amming - det er altså nok at man ammer for å få ammefri.

Noen tips og råd til hvordan gjennomføre ammefri finner du her.

Betalt ammefri for alle

(Dette innlegget er også postet på (og opprinnelig skrevet for) Ammebloggen.)

Fra 1. januar 2014 er Arbeidsmiljøloven (AML) §12-8 endret slik at alle ammende arbeidstakere har rett på ammefri betalt av arbeidsgiver. Det er noen begrensninger på dette: det gis én time betalt ammefri, arbeidsdagen (inkludert pauser) må være minst 7 timer og barnet må være under 1 år gammelt.

Retten til ammefri oppleves ofte som forvirrende, og både arbeidsgiver og arbeidstaker er ofte i tvil om hva som menes. Det er viktig å skille mellom retten til betalt og ubetalt ammefri.

I AML §12-8 (dette er nå 1. ledd av paragrafen) sto det tidligere "Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger", og dette var eksmplifisert med ammefri på totalt en time per dag. Dette var ubetalt ammefri. Det er ikke satt noen begrensning på antallet timer ammefri per dag i loven og det er ikke satt noen begrensning på barnets alder. Forarbeidene til alle revisjonene av denne lovteksten har vært klare på at det ikke er "lovgivers intensjon" å begrense ammefri til en time per dag. Tvert i mot så ønsker man at kvinner skal få den tid de trenger til amming, så lenge hun trenger det.

Nå er det kommet et tillegg til denne paragrafen, "kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer" (§12-8, 2. ledd). Dette betyr altså at mor fremdeles har rett på så mye ammefri hun trenger (timer), og så lenge hun trenger det (barnets alder) - men at det kun er en time betalt ammefri i barnets første leveår. Deretter er det ubetalt ammefri (som før), og dersom mor trenger mer enn en time ammefri per dag så kan hun ta det - ubetalt. Dersom mor jobber kortere dag enn sju timer så er det heller ikke betalt ammefri, men hun kan fremdeles ta ubetalt fri.

Så kommer den andre kompliserende faktoren: tariffavtaler. Det finnes mange tariffavtaler og særavtaler mellom arbeidsgiver og fagforeninger på arbeidsplassene som gir rett til betalt ammefri utover ett år, eller i mer enn én time per dag. Noen av avtalene gir også rett til ammefri ved kortere dager. Disse avtalene påvirkes ikke av at AML nå er endret - de er som før, og endringen i loven er ikke ment som et hint om at én time per dag er en "standard". Tvert i mot så er loven ment som et minimumskrav, som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonen gjerne kan avtale videre avtaler rundt (slik som nå).

Arbeidsgivers rettigheter?

All ammefri er betalt av arbeidsgiver, enten den følger av arbeidsmiljøloven eller tariffavtaler. Det skal altså ikke sendes noen søknad til NAV, og NAV refunderer ingen utgifter.

Arbeidsgiver har styringsrett over arbeidstakere, men kan i liten grad regulere bruken av ammefri. Det er mors behov for ammefri som bestemmer om hun skal få det, ikke arbeidsgiver evne eller vilje til å la henne få det. Dessverre er det mange arbeidsgivere som gjør det vanskelig for mor å bruke den retten hun har til ammefri. I desember 2012 behandlet tvisteløsningnemnda til Arbeidstilsynet en sak der en kvinne ba om ammefri (og nedsatt arbeidstid, det var en to-delt sak). Når det gjelder retten til ammefri var nemnda klinkende klare: "Loven setter ingen øvre grense for den tidsperioden kvinnen kan kreve daglig fri for å amme sitt barn. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri. Nemnda kan derfor ikke se at arbeidsgiver har grunnlag for å avslå As søknad om ammefri."

Tilsyn med at Arbeidsmiljøloven følges ligger under Arbeidstilsynet, og de har laget en veileder om "Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak."  De understreket viktigheten av at det legges til rette for amming: "tilgang til egnede fasiliteter, på eller nær arbeidsstedet, hvor mødre kan amme eller pumpe seg for å lagre melk til amming, kan lette ammingen for arbeidende kvinner og dermed beskytte helsen til både mor og barn i betydelig grad.

Det er godtgjort at amming kan bidra til å beskytte moren mot kreft og barnet mot visse sykdommer i spedbarns-alderen. Hindringer for amming på arbeidsplassen kan påvirke helsen til både mor og barn i betydelig grad." Jeg synes dette er vakre ord!

Ikke minst lister veilederen noen konkrete krav som arbeidsgiver må følge:

— tilgang til et privat rom der moren kan amme eller pumpe ut morsmelk,
— bruk av sikre, rene kjøleskap for lagring av morsmelk og muligheter for å vaske, sterilisere og lagre beholdere,
— frihet til å pumpe ut morsmelk eller amme uten tap av lønn eller ytelser og uten frykt for sanksjoner.

Dersom arbeidsgiver forsøker å hindre deg i å benytte din rett til ammefri kan du kontakte Arbeidstilsynet for hjelp og veiledning.