Barnet i bokheimen

Pia spør om vi les for barna våre og om dei har tilgang på bøker. Ja, det gjer vi!

Ungen elsker bøker, og vi les alltid ei bok før sengetid (før var det fleire, men vi har flytta litt av "leggetida" frå sjølve leggeritualet til tida "mellom middag og leggerituale") - og som regel eit par-tre andre bøker etter middag. For tida har ho vel ein drøy halvmeter med bøker på stua og litt mindre på soverommet. Planen er å flytte soveromsbøkene til ei litt større hylle der og også ha ei "billedlist" til bøker over senga (ho får straks ny seng med lampe over, sprinkelsenglesing var litt vanskeleg pga lyset), medan stuebøkene etterkvart skal inn på biblioteket vårt vegg-i-vegg med stua. Det kan vere greitt å ha dei litt utanfor lillebrors rekkevidde når han kjem (og blir litt større), tenker eg. Vi har ca 3-4000 bøker på biblioteket, burde nok ha rydda litt i dei, men skal iallfall rydde nok til at ho får sine eigne hyller der.

Elles liker ho Teknisk Ukeblad, der er det ofte fine bilete av vindmøller, tog, anleggsmaskiner og andre store maskiner. Ho har sjølvsagt full kontroll på kva maskinene heiter, og liker å lese det høgt for dokkene sine - altså fortelle dei kva maskiner det er og slikt. Bokstaven "sin" - A - peiker ho òg ut, både for dokkene og oss andre, og i bøker, på butikkskilt og tilfeldige objekt med bokstavar på.

Biblioteket er vi ofte på, det liker ho godt. Det blir fort ein time eller meir med lesing i barneavdelinga før vi tek med oss ei handfull bøker ho (eller eg) likte spesielt godt. Eg prøver å få lånt nokre bøker til meg sjølv også, men aberet er at vaksenavdelinga er i 2. etasje. Det er litt slitsamt å vere der med ein 2-åring som helst vil løpe ned marmortrappa til barneavdelinga i 1. att... mammaer får visst ikkje låne bøker!

Vi har aldri vore plaga av at bøkene blir øydelagt, eg kan ikkje hugse at ho nokon gong har forsøkt rive sund bøker. Då ho var rundt året vart bøkene skjøve rundt på golvet, så mange av dei har slitemerker på permane, men elles er vi strenge på at det ikkje er lov å teikne i dei, og sider med revner (det hender ho bladde litt ivrig då ho var litt yngre, og ei revne blir fort ei lengre revne) blir fort reparert. Eg synes det var litt ekkelt å låne biblioteksbøker då ho var yngre, for mange av dei såg litt tygde ut, men no går det greitt - dei færraste bøker retta mot 3-åringar har bitemerker.

I det siste har ho i større grad byrja lese bøker på eiga hand, så vi har store forhåpningar til billedlista over den nye senga hennar. Kanskje det får henne til å halde seg i senga sjølv om ho kan klatre ut av den? Elles gjer jo sjølvstendig boklesing at det blir litt lettare å få lagd middag, rydda litt eller rett og slett satt seg ned i ein stol og slappa av ein augneblink.